Basics
Medisiner som kan brukes til å behandle sykdom, kan trolig også kan brukes til å forbedre menneskets evner. For eksempel kan legemidler for Alzheimers sykdom kanskje brukes til å forbedre hukommelsen til friske personer. Medisiner som brukes til å behandle barn med ADHD, kan også øke konsentrasjonsevnen. Vi kan også gjøre noe med følelsene våre. Medisiner som brukes for å behandle depresjon, kan gi oss mindre bekymringer og gjøre oss mer optimistiske. Burde vi prøve å begrense at disse medisinene også brukes til å forbedre friske mennesker dersom det ikke er skadelig?
Ville det være galt å bruke medisinene til å forbedre menneske? Vi bruker jo allerede andre ting som får oss til å føles oss bedre slik som kaffe, sigaretter og alkohol. Er det noen forskjell på en pille og en kopp kaffe?
Info cards
For 20 år siden trodde ikke forskerne at hjernen kunne forandre seg etter barndommen, bortsett fra at nervecellene døde når man ble gammel. Nå vet vi at læring og tilpasning til omgivelsene gjør at hjernen endrer seg gjennom hele livet.
Innen vi er bevisste på at vi gjør noe, har hjernen allerede gjort det. Det betyr at hjernen kontrollerer hvordan vi handler og at bevissthet ikke kontrollerer handlingene våre, men er en måte hjernen forklarer handlingene på.
Da forskerne lette etter sammenhengen mellom oppførsel og hjernens anatomi eller biologi, oppdaget de at 21 personer med ”antisosial oppførsel” hadde gjennomsnittlig 11 prosent mindre volum i deler av hjernen.
Da forskerne studerte oppførsler som avhengighet, aggresjon og forelderskap hos dyr, oppdaget de hvordan disse oppførslene kan endres ved hjelp av medikamenter. Noe av denne forskningen er allerede brukt på mennesker.
Personer med Parkinsons sykdom kan ikke kontrollere bevegelsene sine. Årsaken er at hjerneceller i en del av hjernen som kontrollerer bevegelser, dør. Medisiner er tilgjengelige for å behandle Parkinsons, men folk blir motstandsdyktige mot dem.
Dype hjernestimulatorer har blitt brukt for å behandle Parkinsons sykdom og andre bevegelsessykdommer. De blir nå prøvd ut i behandling av psykiske sykdommer slik som depresjon og tvangslidelser.
Parkinsons sykdom er en god kandidat for stamcelleterapi. Det ødelagte området i hjernen er nemlig lite og lett å finne. Erstatning av ødelagte celler ved hjelp av stamceller kan føre til forbedring eller til og med kurering av sykdommer.
Mellom 1930 og 1950 ble schizofrenipasienter behandlet ved å fjerne fremre del av hjernen. Dette endret personligheten deres for alltid. Moderne dype hjernestimuleringsteknikker kan virke mye mer målrettet på hjernen og man kan gjøre om på endringene.
Det virker som TMS kan forbedre hukommelsen og evnen til å resonnere. Det kan kurere personer med alvorlig utmatning eller lære dem nye ferdigheter.
Oppfordrer vi til bruk av medisiner ved å gi ikke-medisinske tilstander en medisinsk eller psykisk merkelapp?
Medisinsk behandling kan få normale folk til å fungere bedre enn normalt. Det finnes allerede legemidler som forbedrer humør, hukommelse, oppfattelse læring og tenking og sentrale funksjoner som søvn, appetitt og sex.
Disse er mye tryggere enn de som ble brukt tidligere. Dette fører til at flere bruker dem. Det er en tendens at de brukes av helt friske personer som vil føle seg ”bedre enn vel”.
Depresjon kan komme og gå, ofte med flere års mellomrom. I dag vil pasienter sannsynligvis bli behandlet med en ny generasjon antidepressiva over en periode på flere år selv om de ikke har symptomer.
I Aldous Huxleys roman "Brave New World”, fra 1930-tallet, fjernet et legemiddel som ble kalt ”Soma” alle smertefølelser. I dag finnes det flere legemidler som påvirker hjernen. Disse selges enten som reseptfrie midler eller som ordinære legemidler.
Verdens helseorganisasjon, WHO, har utpekt depresjon som ett av århundrets største helserisikoer. Mentale lidelser er en av de ledende årsakene til sykdom og funksjonshemning både i og utenfor Europa.
Mange legemidler som påvirker hjernen tas av friske personer. Noen av de som tar medisiner mot angst, er ikke spesielt engstelige.
Det er vist at Ritalin og andre psykostimulerende legemidler forbedrer våkenhet, responstid og evne til problemløsning og planlegging. Ritalin er det mest brukte rekreasjonsmiddelet på amerikanske universiteter.
Flere legemiddelfirmaer har forsket mye for å prøve å utvikle hukommelsesforbedrende legemidler. Hukommelsesforbedrende kosttilskudd er allerede en milliard-dollar-industri til tross for lite bevis for at de virker.
Legemidler som behandler søvnforstyrrelser kan påvirke våkenheten i flere dager. Bruken på friske personer har blitt undersøkt av militæret i USA.
Militæret i USA bruker 20 millioner dollar for å finne nye måter å hindre tretthet på og få soldatene til å være våkne, oppmerksomme og effektive i opptil syv dager uten bivirkninger.
Det amerikanske militæret mener at mennesker trenger oppgradering. De forsker på måter å gjøre soldater smartere, tøffere, raskere og sterkere. De prøver med andre ord å lage supermennesker.
Kanskje er det ikke bra å ha bedre hukommelse hele tiden hver dag resten av livet. Kanskje vil det gi psykiske bivirkninger for eksempel ved at du plages av ting du ikke klarer å glemme.
Mange hjerneforbedrende legemidler ble opprinnelig laget for å behandle medisinske tilstander, men har vist seg å være trygge nok til en bredere bruk.
Vi kjenner ikke til konsekvensen av overflod av informasjon fra media på hjerner i utvikling. Det er hevdet at medias påvirkning på hjernen er farligere enn legemidler.
Issue cards
Bør man tillate avbildning av hjernen til annet enn diagnostisering og behandling av en sykdom? Hvem bør ha tillatelse til å bruke det?
Er det forskjell på å ha elektroder implantert i hjernen og å ta piller?
Kan individuelle rettigheter og respekt krenkes av en domstolsbeslutning om å behandle aggressiv og seksuelt uønsket oppførsel med legemidler? Også dersom dette innebærer at man implanterer en elektrode i hjernen?
Hvilke av følgende områder ville du forbedret om det var mulig med kunstige metoder (piller, elektroder, TMS (se infokort 09) osv.):
• Hukommelse?
• Intelligens?
• Humør?
Er noen metoder lettere å godkjenne enn andre?
Kan hjernestimulering ha omfattende sosiale virkninger? Kan noen grupper dra mer nytte av stimulerende legemidler enn andre?
Skulle vi også tillate at presidenter og statsministre som tar avgjørelser som kan endre verden, tar forbedrende legemidler?
Kan vi påvirke menneskehetens evolusjon ved å kunstig forandre på menneskehjernen?
Hvordan kan vi vite hva som er langtidsrisikoene av de fleste psykoaktive legemidler, særlig når folk begynner å ta dem i ung alder, og tar dem over lang tid?
“Så snart et legemiddel er godkjent og akseptert vil andre utnytte det til andre formål.”
Det er fare for at arbeidsgivere og skoler som vil ha arbeidstakere og studenter som yter mye, vil tvinge dem til å forbedre hjernen sin. Dette må stoppes.
Er jeg fortsatt den samme personen etter å ha tatt medisiner som påvirker hjernen min?
Bør depresjon behandles med en pille eller med samtaleterapi?
Dersom et problem finnes i hjernen, bør man da også finne botemiddelet bare i hjernen?
Hvordan drar vi grensen mellom frisk og syk i en verden av humørsykdommer?
Er depresjon en individuell sykdom eller en samfunnssykdom?
Er det fare for at bruk av hjernelegemidler bare skjuler et sosialt problem?
Hvor stor er vår sosiale aksept for variasjon i menneskelig oppførsel?
“De fleste av oss ville like å gå gjennom livet glade og fornøyde, å være fokuserte som en laserstråle på jobben og ha henførende sex hver kveld. Likevel er de fleste av oss bekymret for å oppnå dette ved hjelp av medisiner. Hvorfor?”
“Hvem definerer oppførsel og oppførselavvik, og hvem skal kontrollere behandlingen?”
“Er det etisk å bruke legemidler for å oppnå fordeler på bekostning av andre?”
“Utdannelse som stimulerer kognisjon (blant annet oppfattelse og læringsevne) er veldig ujevnt fordelt, men samfunnet er ikke imot utdannelse. Nevrokognitive forbedrere derimot kan være relativt lett å distribuere vidt.”
Dersom det utvikles kognitive forbedrere (legemidler som bedrer blant annet evne til å oppfatte og lære), hva er da konsekvensene for den som bruker dem for å stå på eksamener der de konkurrerer med andre?
Er det å ta stimulerende midler før en prøve forskjellig fra å drikke en kopp kaffe?
Domstolen kan allerede tvinge kriminelle til behandling. Er det fare for at behandling kan påtvinges alle som samfunnet mener er avvikere?
Story cards
Policies
Dersom vi vet at disse medisinene ikke er farlige, trenger vi ikke å ha mer kontroll med disse medisinene enn det vi har med alkohol og tobakk i dag. Markedet bestemmer.
Slike medisiner må foreskrives av en lege.
Friske personer bør ikke ha tilgang til slike medisiner, men vi må forske mer for å finne ut hva som er langtidsvirkningene, både medisinsk og sosialt.
Der er moralsk uakseptabelt å bruke slike medisiner for å forbedre menneske.
FUND is a project funded by the European Commission (