Basics

Medisiner som kan brukes til å behandle sykdom, kan trolig også kan brukes til å forbedre menneskets evner. For eksempel kan legemidler for Alzheimers sykdom kanskje brukes til å forbedre hukommelsen til friske personer. Medisiner som brukes til å behandle barn med ADHD, kan også øke konsentrasjonsevnen. Vi kan også gjøre noe med følelsene våre. Medisiner som brukes for å behandle depresjon, kan gi oss mindre bekymringer og gjøre oss mer optimistiske. Burde vi prøve å begrense at disse medisinene også brukes til å forbedre friske mennesker dersom det ikke er skadelig?
Ville det være galt å bruke medisinene til å forbedre menneske? Vi bruker jo allerede andre ting som får oss til å føles oss bedre slik som kaffe, sigaretter og alkohol. Er det noen forskjell på en pille og en kopp kaffe?

Info cards

Info cards contain information, data and facts about the topic covered by the kit.
Utvikling av hjernen

For 20 år siden trodde ikke forskerne at hjernen kunne forandre seg etter barndommen, bortsett fra at nervecellene døde når man ble gammel. Nå vet vi at læring og tilpasning til omgivelsene gjør at hjernen endrer seg gjennom hele livet.

Hva er bevissthet?

Innen vi er bevisste på at vi gjør noe, har hjernen allerede gjort det. Det betyr at hjernen kontrollerer hvordan vi handler og at bevissthet ikke kontrollerer handlingene våre, men er en måte hjernen forklarer handlingene på.

Koblingen mellom hjerneanatomi og oppførsel

Da forskerne lette etter sammenhengen mellom oppførsel og hjernens anatomi eller biologi, oppdaget de at 21 personer med ”antisosial oppførsel” hadde gjennomsnittlig 11 prosent mindre volum i deler av hjernen.

Dyremodeller

Da forskerne studerte oppførsler som avhengighet, aggresjon og forelderskap hos dyr, oppdaget de hvordan disse oppførslene kan endres ved hjelp av medikamenter. Noe av denne forskningen er allerede brukt på mennesker.

Legemiddelresistens

Personer med Parkinsons sykdom kan ikke kontrollere bevegelsene sine. Årsaken er at hjerneceller i en del av hjernen som kontrollerer bevegelser, dør. Medisiner er tilgjengelige for å behandle Parkinsons, men folk blir motstandsdyktige mot dem.

Behandling av biologiske og psykiske problemer

Dype hjernestimulatorer har blitt brukt for å behandle Parkinsons sykdom og andre bevegelsessykdommer. De blir nå prøvd ut i behandling av psykiske sykdommer slik som depresjon og tvangslidelser.

Stamcellebehandling

Parkinsons sykdom er en god kandidat for stamcelleterapi. Det ødelagte området i hjernen er nemlig lite og lett å finne. Erstatning av ødelagte celler ved hjelp av stamceller kan føre til forbedring eller til og med kurering av sykdommer.

Frontallobotomi

Mellom 1930 og 1950 ble schizofrenipasienter behandlet ved å fjerne fremre del av hjernen. Dette endret personligheten deres for alltid. Moderne dype hjernestimuleringsteknikker kan virke mye mer målrettet på hjernen og man kan gjøre om på endringene.

Transkranial magnetstimulering (TMS)

Det virker som TMS kan forbedre hukommelsen og evnen til å resonnere. Det kan kurere personer med alvorlig utmatning eller lære dem nye ferdigheter.

Trenden med å medisinere

Oppfordrer vi til bruk av medisiner ved å gi ikke-medisinske tilstander en medisinsk eller psykisk merkelapp?

Forbedrende medisiner

Medisinsk behandling kan få normale folk til å fungere bedre enn normalt. Det finnes allerede legemidler som forbedrer humør, hukommelse, oppfattelse læring og tenking og sentrale funksjoner som søvn, appetitt og sex.

Nye antidepressive legemidler

Disse er mye tryggere enn de som ble brukt tidligere. Dette fører til at flere bruker dem. Det er en tendens at de brukes av helt friske personer som vil føle seg ”bedre enn vel”.

Behandlinger uten symptomer

Depresjon kan komme og gå, ofte med flere års mellomrom. I dag vil pasienter sannsynligvis bli behandlet med en ny generasjon antidepressiva over en periode på flere år selv om de ikke har symptomer.

Fiksjon møter fakta

I Aldous Huxleys roman "Brave New World”, fra 1930-tallet, fjernet et legemiddel som ble kalt ”Soma” alle smertefølelser. I dag finnes det flere legemidler som påvirker hjernen. Disse selges enten som reseptfrie midler eller som ordinære legemidler.

Depresjonsepidemi

Verdens helseorganisasjon, WHO, har utpekt depresjon som ett av århundrets største helserisikoer. Mentale lidelser er en av de ledende årsakene til sykdom og funksjonshemning både i og utenfor Europa.

Reseptfrie legemidler

Mange legemidler som påvirker hjernen tas av friske personer. Noen av de som tar medisiner mot angst, er ikke spesielt engstelige.

Legemidler for læring

Det er vist at Ritalin og andre psykostimulerende legemidler forbedrer våkenhet, responstid og evne til problemløsning og planlegging. Ritalin er det mest brukte rekreasjonsmiddelet på amerikanske universiteter.

Hukommelsesforbedrende legemidler

Flere legemiddelfirmaer har forsket mye for å prøve å utvikle hukommelsesforbedrende legemidler. Hukommelsesforbedrende kosttilskudd er allerede en milliard-dollar-industri til tross for lite bevis for at de virker.

Soldatstyrke

Legemidler som behandler søvnforstyrrelser kan påvirke våkenheten i flere dager. Bruken på friske personer har blitt undersøkt av militæret i USA.

Militære eksperimenter

Militæret i USA bruker 20 millioner dollar for å finne nye måter å hindre tretthet på og få soldatene til å være våkne, oppmerksomme og effektive i opptil syv dager uten bivirkninger.

Supermennesker

Det amerikanske militæret mener at mennesker trenger oppgradering. De forsker på måter å gjøre soldater smartere, tøffere, raskere og sterkere. De prøver med andre ord å lage supermennesker.

Faren ved hukommelsesforbedrere

Kanskje er det ikke bra å ha bedre hukommelse hele tiden hver dag resten av livet. Kanskje vil det gi psykiske bivirkninger for eksempel ved at du plages av ting du ikke klarer å glemme.

Reseptfritt

Mange hjerneforbedrende legemidler ble opprinnelig laget for å behandle medisinske tilstander, men har vist seg å være trygge nok til en bredere bruk.

Media

Vi kjenner ikke til konsekvensen av overflod av informasjon fra media på hjerner i utvikling. Det er hevdet at medias påvirkning på hjernen er farligere enn legemidler.

Issue cards

Issue cards contain questions, open problems and different points of view about the topic of the kit.
Regulering av ulike teknikker

Bør man tillate avbildning av hjernen til annet enn diagnostisering og behandling av en sykdom? Hvem bør ha tillatelse til å bruke det?

Elektroder og piller

Er det forskjell på å ha elektroder implantert i hjernen og å ta piller?

Menneskers frihet og respekt

Kan individuelle rettigheter og respekt krenkes av en domstolsbeslutning om å behandle aggressiv og seksuelt uønsket oppførsel med legemidler? Også dersom dette innebærer at man implanterer en elektrode i hjernen?

Om å gjøre seg selv bedre

Hvilke av følgende områder ville du forbedret om det var mulig med kunstige metoder (piller, elektroder, TMS (se infokort 09) osv.):
• Hukommelse?
• Intelligens?
• Humør?
Er noen metoder lettere å godkjenne enn andre?

Legemidler og samfunnet

Kan hjernestimulering ha omfattende sosiale virkninger? Kan noen grupper dra mer nytte av stimulerende legemidler enn andre?

Legemidler for makthaverne

Skulle vi også tillate at presidenter og statsministre som tar avgjørelser som kan endre verden, tar forbedrende legemidler?

Påvirkning av evolusjonen

Kan vi påvirke menneskehetens evolusjon ved å kunstig forandre på menneskehjernen?

Å vurdere risikoene

Hvordan kan vi vite hva som er langtidsrisikoene av de fleste psykoaktive legemidler, særlig når folk begynner å ta dem i ung alder, og tar dem over lang tid?

Kontroll av legemiddelbruk

“Så snart et legemiddel er godkjent og akseptert vil andre utnytte det til andre formål.”

Vil folk bli tvunget til å forbedre hjernen?

Det er fare for at arbeidsgivere og skoler som vil ha arbeidstakere og studenter som yter mye, vil tvinge dem til å forbedre hjernen sin. Dette må stoppes.

Legemidlers virkning

Er jeg fortsatt den samme personen etter å ha tatt medisiner som påvirker hjernen min?

Legemidler og terapi?

Bør depresjon behandles med en pille eller med samtaleterapi?

Hvor finnes botemiddelet?

Dersom et problem finnes i hjernen, bør man da også finne botemiddelet bare i hjernen?

Å sette grenser

Hvordan drar vi grensen mellom frisk og syk i en verden av humørsykdommer?

Hvilken sykdom er depresjon?

Er depresjon en individuell sykdom eller en samfunnssykdom?

Å skjule problemet

Er det fare for at bruk av hjernelegemidler bare skjuler et sosialt problem?

Samfunnets innstillinger

Hvor stor er vår sosiale aksept for variasjon i menneskelig oppførsel?

Vår bekymring for legemidler

“De fleste av oss ville like å gå gjennom livet glade og fornøyde, å være fokuserte som en laserstråle på jobben og ha henførende sex hver kveld. Likevel er de fleste av oss bekymret for å oppnå dette ved hjelp av medisiner. Hvorfor?”

Hvem tar ansvaret?

“Hvem definerer oppførsel og oppførselavvik, og hvem skal kontrollere behandlingen?”

Å skjerpe seg

“Er det etisk å bruke legemidler for å oppnå fordeler på bekostning av andre?”

Forbedring av hjernen og rettferdighet

“Utdannelse som stimulerer kognisjon (blant annet oppfattelse og læringsevne) er veldig ujevnt fordelt, men samfunnet er ikke imot utdannelse. Nevrokognitive forbedrere derimot kan være relativt lett å distribuere vidt.”

Legemidler for å stå på eksamen

Dersom det utvikles kognitive forbedrere (legemidler som bedrer blant annet evne til å oppfatte og lære), hva er da konsekvensene for den som bruker dem for å stå på eksamener der de konkurrerer med andre?

Kaffe og andre stimulerende midler

Er det å ta stimulerende midler før en prøve forskjellig fra å drikke en kopp kaffe?

Utvidelse av domstolens makt

Domstolen kan allerede tvinge kriminelle til behandling. Er det fare for at behandling kan påtvinges alle som samfunnet mener er avvikere?

Story cards

Story cards are real or fictional stories that give a real-life context to the topic of the kit.
Kevins historie
Jeg soner livsvarig fengsel i Texas for et mord jeg ble dømt for i 1981. Selv om jeg er uskyldig, gikk det 20 år før jeg fant bevis som støttet min sak. Så i fjor hadde jeg en hjerne-fingeravtrykk-test. De satte noen sorte elektroder på hodet mitt og viste meg bilder av åstedet blandet med bilder som ikke hadde noe med saken å gjøre. De sa at selv om jeg prøvde å skjule reaksjonene mine, ville apparatet måle det dersom et minne om åstedet var gjemt i hjernen min. Og selvsagt fant de ut at det var det ikke. Endelig har jeg håp.
Olives historie
Jeg har hatt Parkinsons sykdom i åtte år. Leddene mine skjelver og rykker. I det siste har ikke legemiddelet jeg tar virket så bra som tidligere. Leddene mine har vridd seg ukontrollert. Legen min sier at medisineringen har nådd sin grense. Han har foreslått ”dyp hjernestimulering”. De kan implantere en elektrode i hjernen for å regulere symptomene mine. Jeg kan slå den av og på ved hjelp av noe som ligner en pacemaker i brystet mitt. Sjansene for å lykkes er høy. Men vil det gjøre meg til en slags robot?
Roses historie
Jeg er 63 år. I det siste har jeg hatt problemer med hukommelsen. Testene viser at jeg har ”MCI” (Mild Cognitive Impairment) – mild kognitiv svikt – som de sier en predemens tilstand. Jeg vil trolig utvikle Alzheimers sykdom i løpet av fem år, men det er ikke sikkert. Legene har skrevet ut en medisin til meg som gjør at sykdommen utvikler seg saktere, men utviklingen vil ikke stoppe. Jeg er desperat etter å få denne medisinen. Tanken på demens skremmer meg og familien min. Men medisinen er veldig dyr og jeg vet ikke hvor lenge jeg kan betale for den.
Susans historie
Hei, jeg er 43 år, mor til tre og gift. Jeg har hatt depresjon i flere år nå. Legen min skriver ut antidepressiva som hjelper meg til å se livets lyse sider. Jeg kan ikke forestille meg hvordan livet ville vært uten disse pillene. Men jeg lurer på hva slags person jeg ville vært uten disse pillene. Hvem er jeg til syvende og sist? Hjelper medisinen meg å finne mitt egentlige jeg? Eller gjør den meg til en annen person, alltid glad og smilende, men en fremmed for meg selv?
Dr. Andersons historie
For tre år siden vitnet jeg for Lee. Han var da 17 år og tiltalt for å ha prøvd å drepe en 15 år gammel gutt. Jeg fortalte i retten det jeg tror; at Lee ikke hadde kontroll over sin voldelige oppførsel fordi han har vokst opp i et voldelig hjem. Jeg brukte teknikker med avbildning av hjernen for å vise hvordan hjernen hans har mindre grå materie enn normalt i prefrontal hjernelapp. Dette passer med det klassiske mønsteret for vold. Det hjalp med å overbevise juryen om å frikjenne ham for drapsforsøk og finne ham skyldig i voldelig overfall.
Margarets historie
Jeg er lærer i en grunnskole. Opp mot en tredjedel av guttene i min klasse bruker Ritalin, selv om de fleste ikke har ADHD (Attention Deficit and Hyperactivity Disorder) som det normalt brukes mot. Flere og flere velstående foreldre gir medisinen til barn for å hjelpe dem til å fokusere og studere. Kommer det en dag der vi må be studenter levere inn urinprøver sammen med eksamensbevarelsen, bare for å finne ut om prestasjonen skyldes hardt arbeid eller medisiner?
Sybils historie
John og jeg har akkurat fått vår første barn, en fantastisk liten gutt, Oliver. Nå må jeg gjenoppta arbeidet som frilansskribent. Tanken på å skulle overlate Oliver til en barnehage hver dag gjør vondt. Personalet er veldig profesjonelt, men jeg har lest et sted at babyer som puttes i barnehage er mer utsatt for å bli kriminelle senere i livet. På den annen side, dersom jeg har ham hjemme vil han tilbringe mer tid med å se på video og TV og jeg har hørt at det er skadelig også.
Barbaras historie
Sønnen min Kevin ble utsatt for en motorsykkelulykke for fem år siden. Han var 22 år. Helt siden det har han vært i en slags koma kalt en ”vegetativ tilstand”. Hjernebarken hans er død så han vil aldri bli i stand til å tenke eller føle. Den eneste delen av hjernen som lever er ”dyrehjernen” som gjør at hjertet slår og at han puster. Det er ikke noen sjanse for at han vil bli bevisst igjen. Så hva er vitsen? Noen ganger føler jeg at han er i live. Andre ganger føler jeg at han er død. Og noen ganger føler jeg at jeg ikke vet hva som er forskjellen.

Policies

The policy positions on which participants vote after the discussion. It is always possible for a group to make their own policy and vote on that as well.

Dersom vi vet at disse medisinene ikke er farlige, trenger vi ikke å ha mer kontroll med disse medisinene enn det vi har med alkohol og tobakk i dag. Markedet bestemmer.

Slike medisiner må foreskrives av en lege.

Friske personer bør ikke ha tilgang til slike medisiner, men vi må forske mer for å finne ut hva som er langtidsvirkningene, både medisinsk og sosialt.

Der er moralsk uakseptabelt å bruke slike medisiner for å forbedre menneske.

Advanced

This section contains the aims of this kit, challenge cards or yellow cards that were written specifically for this kit; if empty, the standard template content will be included in the kit.