Basics
Stamceller er celler i kroppen som kan gjøre to ting når de deler seg. Den ene dattercellen er fortsatt en stamcelle mens den andre datterceller begynner å spesialisere seg.
Et befruktet egg som utvikler seg videre til et foster, inneholder stamceller som sakte spesialiserer seg for å lage alle cellene i kroppen. Samtidig forblir noen celler stamceller for å kunne tilføre kroppen nye celler hele livet.
Stamcellenes betydning i medisinsk sammenheng
Stamceller fra et foster kan ikke sprøytes direkte inn i kroppen. Da er det nemlig fare for at de kan fortsette å kopiere seg selv og blir til kreftceller. I stedet forsøker forskere å få stamcellene til å spesialisere seg i laboratoriet. På denne måten tenker vi oss at det kan bli mulig å lage en cellereserve som kan erstatte ødelagte celler som hjerteceller eller nerveceller. Ryggmargsskadede kan f. eks. få hjelp til å bli friske dersom de får injisert nerveceller i ryggmargen. Nerveceller kan også bremse og til og med stoppe utviklingen av Parkinsons sykdom. Personer med diabetes (sukkersyke) kan få bukspyttkjertelceller som gjør at de blir friske. Det er altså mye vi kan tenke oss å bruke stamceller til. Men bruk av stamceller er foreløpig på et tidlig forskningsstadium så det er vanskelig å vite hva som vil føre til behandling i fremtiden. Det er også kontroversielt å bruke stamceller fra befruktede egg til å behandle sykdommer. For her bruker vi celler som kunne utviklet seg til et menneske dersom man hadde satt det befruktede egget inn i en livmor.
Info cards
I et foster spesialiserer stamcellene seg sakte for å lage alle cellene i kroppen. Stamceller finnes også i voksent vev. Disse skal fornye bestemte kroppsceller i løpet av personens liv.
Stamceller er celler i menneskekroppen som kan lage kopier av seg selv og lage andre typer celler.
Menneskelige stamceller har blitt tatt fra:
• Foster (befruktede egg som har vokst noen dager.)
• Vev fra voksne (for eksempel beinmarg)
• Navlestrengsblod
Forskere kan isolere stamceller og oppbevare dem i laboratoriet i uendelig tid. De kan få stamcellene til å utvikle seg til andre typer celler (for eksempel nerve- eller hudceller).
Stamceller, eller kroppsceller som er utviklet fra dem, kan bremse eller til og med stoppe utviklingen av noen degenerative sykdommer (celler blir ødelagt), reparere skadet vev og hele brannsår.
Degenerative sykdommer kan ramme mennesker hele livet. Disse sykdommene inkluderer:
• Parkinsons sykdom
• Diabetes
• Cystisk fibrose
• Multippel sklerose (MS)
• Muskeldystrofi
• Leukemi
• Hepatitt
• Beinskjørhet(osteoporose)
Forskningen befinner seg på et tidlig stadium. En dag kan kanskje stamceller føre til behandling der nye celler kan erstatte ødelagte celler i kroppen vår. Vi vet ennå ikke hvor effektiv en slik behandling vil være.
Fosterstamceller tas vanligvis fra en uke gamle foster (dvs. befruktede egg som har vokst i en uke og delt seg flere celler). Når man fjerner cellene, blir fosteret ødelagt..
Foster som brukes i forskning, er for det meste overtallige befruktede egg fra IVF-behandlinger (IVF = in vitro-fertilisering, prøverørsbefruktning). Dvs. befruktede egg som er til overs etter behandling av par som får assistert befruktning. Noen ganger kan befruktede egg lages spesielt for forskning.
Ved IVF-behandlinger (IVF = in vitro-fertilisering, prøverørsbefruktning) blir det laget flere befruktede egg enn det paret ønsker å få satt inn i livmoren. Det finnes hundretusener av slike befruktede egg lagret i Europa.
Stamceller finnes i vev hos voksne slik som i beinmarg og i hjernen. Antall stamceller er lite og de er ofte vanskelige å få tak i.
Stamceller fra voksne lager vanligvis bare noen få typer celler som brukes i en bestemt del av kroppen. Stamceller fra beinmargen lager for eksempel ulike typer blodceller, men de lager ikke leverceller.
Ny forskning viser at det kan være mulig å få stamceller fra voksne til å utvikle seg til flere typer celler. Det er for eksempel mulig å få stamceller fra beinmargen til å utvikle seg til nerveceller. Denne forskningen er på et tidlig stadium.
Før fosteret er 14 dager, kan det dele seg i tvillinger og mange foster aborteres naturlig.
Stamceller finnes i navlestrengblod ved fødselen. Det er flere stamceller her enn det vi finner hos voksne. Disse stamcellene er også lettere å få tak i og det er mindre risiko for at den som får disse cellene frastøter cellene.
Dersom stamceller fra navlestrengblod kan utvikle seg til andre celletyper, kunne navlestrengblodet blitt frosset ned og satt i en cellebank slik at det er tilgjengelig for behandling av personen senere i livet.
Når fosteret er 14 dager gammelt, kan man se det som skal blir nervesystemet (dette kalles primitiv strek). 14 dager er også lovens grense for hvor lenge man kan forske på foster i de landene som tillater denne typen forskning.
Noen EU-land forbyr bruk av foster til stamcelleforskning. Andre tillater bare bruk av overtallige befruktede egg. Storbritannia tillater at foster lages utelukkende for forskning, også befruktede egg der man setter inn pasientens arvestoff (terapeutisk kloning).
I Storbritannia er det ulovlig å klone en menneskebaby, men det er lov å lage klonede menneskefoster for å lage stamceller (terapeutisk kloning). Forskjellen er hensikten, ikke prosessen. Ved terapeutisk kloning lager man celler som er identiske med pasienten, ikke et nytt menneske.
Man kan skape hybridembryoer av mennesker og dyr ved å fjerne det genetiske materialet i et dyreegg og erstatte det med menneskelig DNA. I 2008 fikk noen forskere i Storbritannia tillatelse til å skape slike hybrider i forskningsøyemed.
Hensikten med terapeutisk kloning er å unngå at pasientens kropp frastøter cellene som fremmet vev. Ved terapeutisk kloning får man nemlig celler som inneholder pasientens eget arvestoff.
Ved terapeutisk kloning tar man DNA fra pasientens kropp og flytter det inn i et menneskeegg som har fått arvestoffet (DNA) fjernet. På den måten lages et klonet foster av pasienten (det inneholder pasientens arvestoff). Dette er foreløpig ikke mulig i praksis på mennesker.
I Norge kan kvinner bestemme selv om de vil ta abort frem til uke 12. av svangerskapet. Abort av medisinske grunner er lovlig ut uke 22. Etter dette kan man kun ta abort dersom det er fare for mors liv. Disse grensene blir diskutert i mange land.
FN mislyktes i 2004 med å med å forby kloning. Alle land støtter forbud mot reproduktiv kloning (det vil si at du lager en genetisk kopi av et menneske). Når det gjelder terapeutisk kloning (det vil si at du lager celler som har pasientens arvestoff), ønsker noen å tillate dette. I Norge er begge deler forbudt.
Fosteret utvikler hjernestruktur i uke 10. Grensen for selv å bestemme om man vil ta abort er uke 24 i noen land. Det er da fosteret begynner å reagere på lys, lyd og sensoriske stimuli. Grensen for å forske på et foster er 14 dager.
Forskerne er nå i stand til å manipulere voksne hudceller og sette dem tilbake i embryotilstand i laboratoriet. Dette er mye enklere og mer effektivt enn kloning.
Issue cards
Dersom man får fortsette å forske på stamceller fra foster, vil vi få mulighet til å behandle mange sykdommer som det i dag ikke finnes behandling mot.
Når begynner menneskelivet?
Hvilken status bør vi gi et 14 dager gammelt foster:
• bare en celleklump?
• et potensielt eller utviklende menneske?
• fullverdig menneske?
Er nye behandlingsmetoder for dødelige sykdommer god nok grunn til å bruke stamceller fra foster til forskning ?
Er forskningen på stamceller fra foster galt fordi det ikke er akseptabelt å ødelegge et nytt liv for å redde livet til en syk person?
Bør vi gjøre oss opp vår egen mening om den verden vi ønsker å leve i og ikke være bundet av tidligere moralske verdier?
Bør vi være forsiktige med å sette dypt forankrede menneskelige verdier til side fordi det gjøres nye vitenskapelige oppdagelser som gir oss nye muligheter?
Er det galt å lage befruktede egg (dvs. lage foster) bare for stamcelleforskning, men greit å bruke overtallige befruktede egg fra IVF (in vitro-fertilisering prøverørsbefruktning) som uansett skal ødelegges?
Å bruke fostre for å få stamceller er å gjøre mennesker om til en reservedelsprodusent.
Bør vi tillate gentesting av foster for å velge bort foster med anlegg for alvorlige genetiske sykdommer?
Dersom vi lager foster som har pasientens arvestoff til bruk i behandling, bringer det oss nærmere det å lage klonede babyer?
Bør vi vente med å forske på stamceller fra foster til vi vet mer om hva som er mulig med stamceller fra både foster og voksne?
Bør vi sette moralske grenser for vitenskapen og bare tillate stamcelleforskning som ikke bruker stamceller fra foster? Vil vi fortsatt få alle de forventede fordelene fra stamceller?
Er 14-dagers-grensen på fosterforskning og 12 ukers grensen for abort ( i en del land 24 uker) basert på vitenskap eller moralske forskjeller, eller er det bare tilfeldig valgte grenser?
FN har foreslått å forby kloning av mennesker. Burde samfunnet gjøre noe for å forby bestemte former for bruk av vitenskap? Eller tjener det ingen hensikt fordi det alltid vil være forskere som bryter forbudene?
Hvem bør involveres i utvikling av teknologi og behandling der det brukes stamceller– staten, private selskap, stiftelser eller fond?
Burde de pengene som brukes på stamcelleforskning heller brukes til å bedre helsevesenet i fattige land?
Vil disse teknologiene gjøre det globale skillet mellom rike og fattige bedre eller verre?
Dersom alle pengene til stamcelleforskning ble fjernet, ville det også bety stopp i forskning på stamceller fra voksne og beinmargstransplantasjoner til personer med blodkreft.
Får vi falske forhåpninger om muligheten til å behandle mennesker med degenerative sykdommer?
Hvor langt kan vi rettferdiggjøre kontroversiell forskning på foster for å hjelpe en aldrende befolkning med å leve lenger? Hva om livskvaliteten til veldig gamle folk ikke kan bli noe særlig bedre?
Er der en grense for medisinsk forskning? Kommer vi til et punkt der vi må akseptere vår dødelighet og at det å lide er en del av livet?
Hvor demokratisk formes politikken på dette området og hvor demokratisk burde man være?
Selv innen medisinsk forskning må ikke forskerne få lov til å lage sine egne regler som passer til deres formål. Samfunnet har rett til å si hva det bør, og hva det ikke bør, forskes på.
Stamcelleforskning har stort potensial for behandling av alvorlige sykdommer. Hvordan skal imidlertid denne viktige forskningen finansieres? Hvem skal betale for den dyre prosessen det er å skape pasientspesifikke stamceller og spesialiserte celler for behandling av sykdommer?
Induserte pluripotente stamceller (iPS-celler) kan potensielt brukes til å skape mange klonede avkom av et voksent menneskes celler. Hvilke bestemmelser bør vedtas for å kontrollere utviklingen og anvendelsen av forskning på induserte pluripotente stamceller? Hvordan kan vi gi lover for framtidig utvikling?
Hvis forskningen kontrolleres strengt av bestemmelser og lovverk, er det da fare for at vitenskapen blir for mye preget av politisk kiving? Hvor stor innflytelse bør politikere uten spesialkunnskap ha?
Story cards
Policies
Stamcelleforskning skal bare kunne gjøres med stamceller fra voksne eller stamceller fra navlestrengsblod.
I tillegg til å bruke stamceller fra voksne og navlestrengsblod, kan stamcelleforskning gjøres ved å bruke befruktede egg som er yngre enn 14 dager gamle og som ellers ville blitt kastet.
Det skal være lov å lage stamceller ved hjelp av prøverørsbefruktning til forskning og medisinsk behandling.
Det skal være lov å lage stamceller ved hjelp av prøverørsbefruktning til forskning og medisinsk behandling. Det skal også være lov å overføre arvestoffet fra en pasient til en fosterstamcelle slik at stamcellen blir genetisk lik pasienten og dermed ikke blir avstøtt. Dette kalles terapeutisk kloning.
FUND is a project funded by the European Commission (