Basics

Part of project
Project: 

Stamceller er celler i kroppen som kan gjøre to ting når de deler seg. Den ene dattercellen er fortsatt en stamcelle mens den andre datterceller begynner å spesialisere seg.
Et befruktet egg som utvikler seg videre til et foster, inneholder stamceller som sakte spesialiserer seg for å lage alle cellene i kroppen. Samtidig forblir noen celler stamceller for å kunne tilføre kroppen nye celler hele livet.

Stamcellenes betydning i medisinsk sammenheng
Stamceller fra et foster kan ikke sprøytes direkte inn i kroppen. Da er det nemlig fare for at de kan fortsette å kopiere seg selv og blir til kreftceller. I stedet forsøker forskere å få stamcellene til å spesialisere seg i laboratoriet. På denne måten tenker vi oss at det kan bli mulig å lage en cellereserve som kan erstatte ødelagte celler som hjerteceller eller nerveceller. Ryggmargsskadede kan f. eks. få hjelp til å bli friske dersom de får injisert nerveceller i ryggmargen. Nerveceller kan også bremse og til og med stoppe utviklingen av Parkinsons sykdom. Personer med diabetes (sukkersyke) kan få bukspyttkjertelceller som gjør at de blir friske. Det er altså mye vi kan tenke oss å bruke stamceller til. Men bruk av stamceller er foreløpig på et tidlig forskningsstadium så det er vanskelig å vite hva som vil føre til behandling i fremtiden. Det er også kontroversielt å bruke stamceller fra befruktede egg til å behandle sykdommer. For her bruker vi celler som kunne utviklet seg til et menneske dersom man hadde satt det befruktede egget inn i en livmor.

Info cards

Info cards contain information, data and facts about the topic covered by the kit.
Stamceller hos foster og hos voksne

I et foster spesialiserer stamcellene seg sakte for å lage alle cellene i kroppen. Stamceller finnes også i voksent vev. Disse skal fornye bestemte kroppsceller i løpet av personens liv.

Hva er stamceller?

Stamceller er celler i menneskekroppen som kan lage kopier av seg selv og lage andre typer celler.

Hvor kommer stamcellene fra?

Menneskelige stamceller har blitt tatt fra:
• Foster (befruktede egg som har vokst noen dager.)
• Vev fra voksne (for eksempel beinmarg)
• Navlestrengsblod

Lagring og bruk av stamceller

Forskere kan isolere stamceller og oppbevare dem i laboratoriet i uendelig tid. De kan få stamcellene til å utvikle seg til andre typer celler (for eksempel nerve- eller hudceller).

Fordeler med stamceller

Stamceller, eller kroppsceller som er utviklet fra dem, kan bremse eller til og med stoppe utviklingen av noen degenerative sykdommer (celler blir ødelagt), reparere skadet vev og hele brannsår.

Hva er degenerative sykdommer?

Degenerative sykdommer kan ramme mennesker hele livet. Disse sykdommene inkluderer:
• Parkinsons sykdom
• Diabetes
• Cystisk fibrose
• Multippel sklerose (MS)
• Muskeldystrofi
• Leukemi
• Hepatitt
• Beinskjørhet(osteoporose)

Forskningens status

Forskningen befinner seg på et tidlig stadium. En dag kan kanskje stamceller føre til behandling der nye celler kan erstatte ødelagte celler i kroppen vår. Vi vet ennå ikke hvor effektiv en slik behandling vil være.

Å ta stamceller fra foster

Fosterstamceller tas vanligvis fra en uke gamle foster (dvs. befruktede egg som har vokst i en uke og delt seg flere celler). Når man fjerner cellene, blir fosteret ødelagt..

Hvilke foster kommer stamcellene fra?

Foster som brukes i forskning, er for det meste overtallige befruktede egg fra IVF-behandlinger (IVF = in vitro-fertilisering, prøverørsbefruktning). Dvs. befruktede egg som er til overs etter behandling av par som får assistert befruktning. Noen ganger kan befruktede egg lages spesielt for forskning.

Overtallige befruktede egg

Ved IVF-behandlinger (IVF = in vitro-fertilisering, prøverørsbefruktning) blir det laget flere befruktede egg enn det paret ønsker å få satt inn i livmoren. Det finnes hundretusener av slike befruktede egg lagret i Europa.

Stamceller fra voksne

Stamceller finnes i vev hos voksne slik som i beinmarg og i hjernen. Antall stamceller er lite og de er ofte vanskelige å få tak i.

Begrensninger med stamceller fra voksne

Stamceller fra voksne lager vanligvis bare noen få typer celler som brukes i en bestemt del av kroppen. Stamceller fra beinmargen lager for eksempel ulike typer blodceller, men de lager ikke leverceller.

Å overvinne begrensningene med stamceller fra voksne

Ny forskning viser at det kan være mulig å få stamceller fra voksne til å utvikle seg til flere typer celler. Det er for eksempel mulig å få stamceller fra beinmargen til å utvikle seg til nerveceller. Denne forskningen er på et tidlig stadium.

Årsaker til 14-dagersgrensen for forskning

Før fosteret er 14 dager, kan det dele seg i tvillinger og mange foster aborteres naturlig.

Stamceller frå navlestrengblod

Stamceller finnes i navlestrengblod ved fødselen. Det er flere stamceller her enn det vi finner hos voksne. Disse stamcellene er også lettere å få tak i og det er mindre risiko for at den som får disse cellene frastøter cellene.

Å sette navlestrengblodet i en biobank

Dersom stamceller fra navlestrengblod kan utvikle seg til andre celletyper, kunne navlestrengblodet blitt frosset ned og satt i en cellebank slik at det er tilgjengelig for behandling av personen senere i livet.

14-dagersgrensen

Når fosteret er 14 dager gammelt, kan man se det som skal blir nervesystemet (dette kalles primitiv strek). 14 dager er også lovens grense for hvor lenge man kan forske på foster i de landene som tillater denne typen forskning.

Ulike land, ulike lover

Noen EU-land forbyr bruk av foster til stamcelleforskning. Andre tillater bare bruk av overtallige befruktede egg. Storbritannia tillater at foster lages utelukkende for forskning, også befruktede egg der man setter inn pasientens arvestoff (terapeutisk kloning).

Hensikt og prosessen med kloning.

I Storbritannia er det ulovlig å klone en menneskebaby, men det er lov å lage klonede menneskefoster for å lage stamceller (terapeutisk kloning). Forskjellen er hensikten, ikke prosessen. Ved terapeutisk kloning lager man celler som er identiske med pasienten, ikke et nytt menneske.

Hybridembryoer

Man kan skape hybridembryoer av mennesker og dyr ved å fjerne det genetiske materialet i et dyreegg og erstatte det med menneskelig DNA. I 2008 fikk noen forskere i Storbritannia tillatelse til å skape slike hybrider i forskningsøyemed.

Å unngå avstøtning

Hensikten med terapeutisk kloning er å unngå at pasientens kropp frastøter cellene som fremmet vev. Ved terapeutisk kloning får man nemlig celler som inneholder pasientens eget arvestoff.

Slik virker terapeutisk kloning

Ved terapeutisk kloning tar man DNA fra pasientens kropp og flytter det inn i et menneskeegg som har fått arvestoffet (DNA) fjernet. På den måten lages et klonet foster av pasienten (det inneholder pasientens arvestoff). Dette er foreløpig ikke mulig i praksis på mennesker.

Abort av sosiale og medisinske grunner.

I Norge kan kvinner bestemme selv om de vil ta abort frem til uke 12. av svangerskapet. Abort av medisinske grunner er lovlig ut uke 22. Etter dette kan man kun ta abort dersom det er fare for mors liv. Disse grensene blir diskutert i mange land.

Kloning og FN

FN mislyktes i 2004 med å med å forby kloning. Alle land støtter forbud mot reproduktiv kloning (det vil si at du lager en genetisk kopi av et menneske). Når det gjelder terapeutisk kloning (det vil si at du lager celler som har pasientens arvestoff), ønsker noen å tillate dette. I Norge er begge deler forbudt.

Fosterets utvikling

Fosteret utvikler hjernestruktur i uke 10. Grensen for selv å bestemme om man vil ta abort er uke 24 i noen land. Det er da fosteret begynner å reagere på lys, lyd og sensoriske stimuli. Grensen for å forske på et foster er 14 dager.

Omprogrammering hindrer frastøting

Forskerne er nå i stand til å manipulere voksne hudceller og sette dem tilbake i embryotilstand i laboratoriet. Dette er mye enklere og mer effektivt enn kloning.

Issue cards

Issue cards contain questions, open problems and different points of view about the topic of the kit.
Et stort potensial

Dersom man får fortsette å forske på stamceller fra foster, vil vi få mulighet til å behandle mange sykdommer som det i dag ikke finnes behandling mot.

Liv

Når begynner menneskelivet?

Hva er et foster?

Hvilken status bør vi gi et 14 dager gammelt foster:
• bare en celleklump?
• et potensielt eller utviklende menneske?
• fullverdig menneske?

Rettferdiggjøring av forskningen

Er nye behandlingsmetoder for dødelige sykdommer god nok grunn til å bruke stamceller fra foster til forskning ?

Etisk avveining

Er forskningen på stamceller fra foster galt fordi det ikke er akseptabelt å ødelegge et nytt liv for å redde livet til en syk person?

Hvem sine moralske verdier?

Bør vi gjøre oss opp vår egen mening om den verden vi ønsker å leve i og ikke være bundet av tidligere moralske verdier?

Vitenskapen og menneskelige verdier

Bør vi være forsiktige med å sette dypt forankrede menneskelige verdier til side fordi det gjøres nye vitenskapelige oppdagelser som gir oss nye muligheter?

Hvilken bruk av foster kan rettferdiggjøres?

Er det galt å lage befruktede egg (dvs. lage foster) bare for stamcelleforskning, men greit å bruke overtallige befruktede egg fra IVF (in vitro-fertilisering prøverørsbefruktning) som uansett skal ødelegges?

Reservedelsmaskiner?

Å bruke fostre for å få stamceller er å gjøre mennesker om til en reservedelsprodusent.

Andre tema relatert til graviditet

Bør vi tillate gentesting av foster for å velge bort foster med anlegg for alvorlige genetiske sykdommer?

En utforbakke?

Dersom vi lager foster som har pasientens arvestoff til bruk i behandling, bringer det oss nærmere det å lage klonede babyer?

Ett steg om gangen?

Bør vi vente med å forske på stamceller fra foster til vi vet mer om hva som er mulig med stamceller fra både foster og voksne?

Hvilke moralske grenser bør vitenskapen ha?

Bør vi sette moralske grenser for vitenskapen og bare tillate stamcelleforskning som ikke bruker stamceller fra foster? Vil vi fortsatt få alle de forventede fordelene fra stamceller?

Grensene for foster-forskning og aborter

Er 14-dagers-grensen på fosterforskning og 12 ukers grensen for abort ( i en del land 24 uker) basert på vitenskap eller moralske forskjeller, eller er det bare tilfeldig valgte grenser?

Å begrense bruken av vitenskapen

FN har foreslått å forby kloning av mennesker. Burde samfunnet gjøre noe for å forby bestemte former for bruk av vitenskap? Eller tjener det ingen hensikt fordi det alltid vil være forskere som bryter forbudene?

Hvem skal involveres?

Hvem bør involveres i utvikling av teknologi og behandling der det brukes stamceller– staten, private selskap, stiftelser eller fond?

Alternativ bruk av pengene

Burde de pengene som brukes på stamcelleforskning heller brukes til å bedre helsevesenet i fattige land?

Effekten på u-land

Vil disse teknologiene gjøre det globale skillet mellom rike og fattige bedre eller verre?

Stamcelleforskning handler ikke bare om foster

Dersom alle pengene til stamcelleforskning ble fjernet, ville det også bety stopp i forskning på stamceller fra voksne og beinmargstransplantasjoner til personer med blodkreft.

Forventningene øker

Får vi falske forhåpninger om muligheten til å behandle mennesker med degenerative sykdommer?

Fosterforskning og livskvalitet

Hvor langt kan vi rettferdiggjøre kontroversiell forskning på foster for å hjelpe en aldrende befolkning med å leve lenger? Hva om livskvaliteten til veldig gamle folk ikke kan bli noe særlig bedre?

Å akseptere at vi alle skal dø en gang

Er der en grense for medisinsk forskning? Kommer vi til et punkt der vi må akseptere vår dødelighet og at det å lide er en del av livet?

Et spørsmål om demokrati

Hvor demokratisk formes politikken på dette området og hvor demokratisk burde man være?

Samfunnets rolle

Selv innen medisinsk forskning må ikke forskerne få lov til å lage sine egne regler som passer til deres formål. Samfunnet har rett til å si hva det bør, og hva det ikke bør, forskes på.

Hvem skal betale?

Stamcelleforskning har stort potensial for behandling av alvorlige sykdommer. Hvordan skal imidlertid denne viktige forskningen finansieres? Hvem skal betale for den dyre prosessen det er å skape pasientspesifikke stamceller og spesialiserte celler for behandling av sykdommer?

Hva slags bestemmelser trenger vi?

Induserte pluripotente stamceller (iPS-celler) kan potensielt brukes til å skape mange klonede avkom av et voksent menneskes celler. Hvilke bestemmelser bør vedtas for å kontrollere utviklingen og anvendelsen av forskning på induserte pluripotente stamceller? Hvordan kan vi gi lover for framtidig utvikling?

Et det et politisk spørsmål?

Hvis forskningen kontrolleres strengt av bestemmelser og lovverk, er det da fare for at vitenskapen blir for mye preget av politisk kiving? Hvor stor innflytelse bør politikere uten spesialkunnskap ha?

Story cards

Story cards are real or fictional stories that give a real-life context to the topic of the kit.
Annas historie
Anna Fitzgerald driver forskning på induserte pluripotente stamceller. Hun er optimistisk med hensyn til potensialet som omprogrammering av celler kan gi, og tror stamcelleterapi kommer til å bli en svært viktig måte å behandle de underliggende årsakene til mange alvorlige sykdommer på. Hun vet imidlertid at slike behandlingsmåter ligger langt fram i tid, og mener vi ikke bør gå for fort fram med kliniske prøver. Hun er også bekymret for at det vil bli behov for store ressurser for å kunne utvikle behandlingsmåter for mange mennesker på en kostnadseffektiv måte. Hun ønsker at forskningen hennes skal være til nytte for alle, ikke bare for en liten gruppe rike pasienter som har råd til spesialistbehandling.
Liz Hope
Liz Hope har vært gift i fem år. Hun vil veldig gjerne ha et barn, men har ikke lykkes med det. Så hun og mannen har startet med IVF-behandling (prøverørsbefruktning). Den første behandlingen mislyktes. men de har fortsatt 6 fostre nedfrosset. Alle har navn. På ett av skjemaene ble det spurt om de var forberedt på å donere noen av fosterene fra IVF-behandlingen til forskning. Tanken på at fosterene skal eksperimenteres med skremmer Liz.
Prest Ole Sjøgren
Ole er en katolsk prest. Han ser mye lidelse rundt om i verden og i sitt eget land og har stor medfølelse for dette. Men han er tro mot sin kirkes lære. Han tror at et menneskefoster er et hellig liv fra unnfangelsen. Dette betyr at det er umulig å akseptere noen form for forskning på foster. Forskning bør bare utføres på stamceller fra navlestrengsblod. Han mener forskere ikke bryr seg om åndelige lover og at de bør rettledes av de som gjør det.
Áron Sárallyai
Jeg heter Áron Sárallyai. Jeg er 23 år gammel og universitetsstudent. Jeg er født med en arvelig primærimmunitetssvikt som har gitt meg mange vanskelige sykdommer så lenge jeg har levd. Helsetilstanden har blitt stadig verre i de senere årene, og har etter hvert blitt alvorlig. Den eneste behandlingen som har hjulpet, er stamcelleterapi. Jeg har fått stamceller av en voksen donor, og er svært takknemlig for det. Prosessen var smertefri for oss begge. Med de donerte stamcellene kan mitt immunsystem være det samme som donorens. Nå har jeg mulighet til å være frisk. Jeg støtter stamcelleterapi, men bare med frivillige voksne. Det kan helbrede alvorlige sykdommer. Vi må imidlertid være forsiktige, for det er ikke noen mirakelkur. Men med tilstrekkelig varsomhet kan det hjelpe mange mennesker.
Sir Grant Cameron
Sir Grant Cameron er leder for en av de ledende forskningsgruppene innen fosterstamceller. Han er bekymret for det han mener er følelsesmessige påstander fra motstanderne av denne forskningen. Det er meningsløst å mene at noe som bare er en celleklump på et veldig tidlig stadium i utviklingen, har moralsk status på linje med et menneske. Når han opptrer i media, ber han om at man må få en intellektuell og rasjonell debatt. Hvordan kan noen nekte noe som kan kurere så mange? Han mener det er umoralsk å hindre forskning som kan føre til behandling for disse invalidiserende sykdommene.
Janne Forus
Janne har vært en gründer hele livet. Hun grunnla et firma for å lage stamceller fra mennesker til forskning og eventuelt behandling. Hun bryr seg om syke mennesker og er klar over de etiske problemstillingene. Hun ønsker likevel å ha et firma som kan klare seg når de store gjennombruddene kommer selv om det kan være ti år frem i tid. Dersom det er fosterstamceller som gir resultater først, vil hun bruke det. Dersom stamceller fra voksne ser best ut, vil hun bruke det.
Ted Monsen
Ted er femti år og har en bra karriere. Han er nært knyttet til familien og ser fram til å kunne pensjonere seg. Dessverre har han fått diagnosen Parkinsons sykdom. Han har allerede mistet noe funksjonalitet. Sykdommen skremmer ham. Han vil dø sakte og sannsynligvis forårsake mye lidelse for familien. Han vil ikke være en byrde. Han har hørt om stamceller som en mulig kur og tror at det kan redde slike som ham. Han er en sterkt forkjemper for fosterstamcelleforskning. Sammen vil de overvinne sykdommen.
Amanda Pettersen
Amanda er en ung cellebiolog ved et ledende stamcelleforskningsinstitutt. Sjefen hennes har nylig fått statlig tillatelse til å bruke klonede foster som skal lages ved hjelp av en blodprøve fra pasienter med motorneuronsykdom. Stamceller skal tas ut fra fosteret for å lage et lager av celler som har anlegg for sykdommen. Amanda har motforestillinger mot å lage foster kun til forskning. Hun er redd for at uavhengige forskere skal bruke resultatene for å prøve å lage klonede babyer. Prosjektet er spekulativt, men kan føre til virkelige gjennombrudd i forståelsen av en grusom sykdom. Hun arbeider med å finne ut hva hun mener.
Zed Omega
Zed er en transhumanist. For ham er regenerativ medisinsk forskning på stamceller bare et kortsiktig mål. Han forventer at genetikk, stamceller, kybernetikk og nanoteknologiforskning vil smelte sammen og åpne opp for varige genetiske endringer og mye mer. Dette vil ikke bare utrydde genetiske sykdommer, men også gjøre det mulig å forbedre mennesket. Vi kan utvide intelligensen vår, utvide vår sensoriske kapasitet, øke vår holdbarhet og overvinne aldring. Han forakter våre religiøse og etiske kortsiktighet. Vi burde ta vår menneskelige skjebne i våre egne hender. All regulering risikerer å forby oss den skjebnen.
Doktor Sharon Taylor
Doktor Sharon Taylor er nervekirurg og møter ofte pasienter som har blitt lamme etter alvorlig skade på ryggmargen. Hun følger med i utviklingen og vil gjerne prøve den nyeste teknologien, men er bekymret for at stamceller ofte presenteres som en mirakelkur. Hun føler presset fra pasienter og deres familier som ønsker stamcelletransplantasjon uansett risiko. Men hun vet at slik behandling ikke er grundig testet og at de kliniske prøvene bare så vidt har begynt. Hun ønsker ikke å bruke stamceller før metoden er sikker og effektiv, men er redd for at desperate pasienter skal henvende seg til skruppelløse mennesker som kan komme til å utnytte dem økonomisk til tross for helsefaren.

Policies

The policy positions on which participants vote after the discussion. It is always possible for a group to make their own policy and vote on that as well.

Stamcelleforskning skal bare kunne gjøres med stamceller fra voksne eller stamceller fra navlestrengsblod.

I tillegg til å bruke stamceller fra voksne og navlestrengsblod, kan stamcelleforskning gjøres ved å bruke befruktede egg som er yngre enn 14 dager gamle og som ellers ville blitt kastet.

Det skal være lov å lage stamceller ved hjelp av prøverørsbefruktning til forskning og medisinsk behandling.

Det skal være lov å lage stamceller ved hjelp av prøverørsbefruktning til forskning og medisinsk behandling. Det skal også være lov å overføre arvestoffet fra en pasient til en fosterstamcelle slik at stamcellen blir genetisk lik pasienten og dermed ikke blir avstøtt. Dette kalles terapeutisk kloning.

Advanced

This section contains the aims of this kit, challenge cards or yellow cards that were written specifically for this kit; if empty, the standard template content will be included in the kit.